Page 30

- «FRAM»

- II.

da var det næsten ikke mulig å stagge hundene, de

skar ut for å ta dem og i vill karriere bar det

bortover isen med pingvinflokken foran.

En del av dem måtte vi drepe av hensyn til de

zoologiske samlinger hjemme. Det foregikk da på

den måten med de store keiserpingviner at vi i

flokken så oss ut et eksemplar med pent skinn. En

mann nærmet sig «den utvalgte», og mens han stod

og underholdt den med tegn og underlige

gjerninger, nærmet en annen sig den bakfra, og før den

hadde sukk for sig var begge dens sveiver bundet

fast på ryggen. Så var det bare å la den spasere

med ombord hvor den blev slaktet så humant som

mulig. Vi kunde naturligvis ha skutt dem, men det

vilde jo komme til å ødelegge skinnet, derfor måtte

vi benytte oss av denne metode.

I sjøen utenfor iskanten hersket et næsten likeså

rikt dyreliv. Hvalbukten bærer sitt navn med rette

— hele bukten stod så å si i kok av små finnhval

og åte, og utenfor i Rosshavet var der uhyre

mengder av finnhval og blåhval.

De 8 menn som skulde danne sydpolpartiet blev

nu satt i land og bodde i to telter inne på selve

barrieren. Vårt overvintringshus blev derefter tatt i

land og satt op. Da huset var ferdig kom niende

mann og det ikke den minst viktige, nemlig kokken

Lindstrøm — så da vi flyttet inn i huset var alle vi

som skulde sydover samlet der.

Den oprinnelige plan var at alle åtte med syv

sleder og nitti hunder skulde foreta fremstøtet mot

Sydpolen, mens Lindstrøm alene skulde «passe

huset» mens vi var borte. Dette blev imidlertid,

som jeg senere skal komme inn på, forandret.