Page 31

- «FRAM»

- II.

Mens «Fram» ennu lå hos oss fikk vi en dag

besøk av Scottekspedisjonens skib «Terra Nova».

Scott og de menn som skulde følge ham sydover

var ikke ombord. De var gått i land ved Mc

Murdosundet hvor de arbeidet med forberedelsene til sitt

fremstøt.

Sammen med de øvrige av landpartiet holdt jeg

nettop i de dager på med å kjøre op vårt utstyr fra

«Fram» til huset. Med en slede forspent seks hunder

kom jeg farende bortover isen. På sleden hadde jeg en

sel, en stor sekk smiekull, en feltesse og et fat

petroleum — ingen liten last å trekke for hundene. En

del av våre engelske gjester var kommet ned på

isen og var underveis til huset, da jeg i susende fart

tok dem igjen og hilste flott med svepen. Ved

overgangen fra havisen og op til huset, som lå et

stykke inne på barrieren, måtte jeg stoppe for å la

hundene hvile før vi tok fatt på bakken som var

temmelig bratt. Dette var forresten noe vi alltid

pleide å gjøre. Her tok engelskmennene mig igjen,

stoppet op og betraktet med megen interesse

hundene og sleden. De spurte om jeg med det lasset

hadde tenkt mig op bakken med så få hunder foran

sleden. Da jeg svarte at joda det var meningen,

rystet de smilende på hodet idet de mente at det

gikk nok ikke. For sikkerhets skyld var de efter tur

borte og banket på petroleumsfatet for å høre om

det var tomt. Nei, det var det ikke. Dernest løftet

de på kullsekken, den var tung som bly. Essen var

ikke lett den heller, for ikke å snakke om selen.

Efter undersøkelsen var de helt overbeviste om at

jeg ikke var helt normal som med bare seks hunder

foran, trodde at jeg skulde greie å komme op.