Page 34

- «FRAM»

- II.

nu forarbeidet så lett som mulig. Roald Amundsen

hadde selv uttenkt alt til den minste detalj, og

overvåket også nøie at alt blev som det skulde. Som

vanlig forstod han å holde oss beskjeftiget hele den

utslagne dag. Vi begynte vårt arbeide til fastsatt

tid, i det hele blev det arbeidet som aldri før. Våre

110 hunder trivdes utmerket, og blev foret og passet

med den forestående anstrengende tur for øiet.

En kveldstund begynte Roald Amundsen å

snakke om turen mot syd. Han fremla på ny sin

plan for oss, idet han samtidig gjorde opmerksom på

at det hele foreløbig bare var å betraktes som en

«sofaplan»; nu vilde han gjerne høre hvad vi mente

om den. Vi diskuterte det hele frem og tilbake,

men blev til slutt enige om, at den plan han hadde

uttenkt hjemme i sin sofa, var så god at det ikke

var noe å si på den. Grunnen til at han diskuterte

dette med oss var, sa han, at han ønsket at vi alle

skulde vite hvad vi gikk til, og hvad han som skulde

lede oss hadde i sinne.

Solen forlot oss i april, og kom tilbake i august

efter fire måneders fravær. Planen var, at når solen

kom tilbake, skulde vi alle dra mot syd. Da den

kom traff den bare sunde friske mennesker og dyr,

alle klare til med liv og sjel å gå inn for den store

opgave. Noen dager før den kom, kjørte vi våre

ferdigpakkede sleder op til startplassen. Solen var som

sagt kommet, men temperaturen viste ingen som

helst lyst til å gå op de første dager, den holdt sig

standhaftig på minus 50°—60°. Imidlertid noen dager

senere begynte den smått og pent å krype opover,

og en morgenstund da termometeret viste «bare»

minus 36°, besluttet Roald Amundsen sig til å