Page 37

- «FRAM»

- II.

starte. Det viste sig dessverre allerede dagen efter

at temperaturen fikk tilbakefall, og til slutt var den

på ny nede i minus 50°—60°. Under disse forhold

besluttet Roald Amundsen sig til å vende om da vi

var kommet til 80° s.br. — temperaturen var da helt

nede i minus 58°. Særlig gikk den lave temperatur

ut over hundene, så det fremgikk med all ønskelig

klarhet at de ikke vilde greid å fortsette.

10 dager efter starten var vi på ny «hjemme igjen».

Som en følge av denne tur forstod Roald Amundsen

nu, at det hele med så mange mann og så mange

hunder blev et altfor stort og tungvint apparat.

Han besluttet derfor å redusere deltagernes antall

til fem mann, ham selv iberegnet, fire lette sleder og

52 hunder samt proviant og utstyr for fire måneder.

Temperaturen viste fremdeles ingen stigende

tendens. Først ut i oktober innfant våren sig for alvor.

Selen gikk op på isen, og en del sjøfugl innfant sig.

Den 20. oktober var temperaturen omkring minus

30° og holdt sig jevnt mellem 20°—30° hvorfor start

blev besluttet, og klokken 10 bar det av gårde for

alvor mot polen.

Allerede den første dag hadde vi en ubehagelig

oplevelse. Vi kjørte med god fart henover et

tilsynelatende pent jevnt terreng. Jeg kom sist med

min slede — selv kjørte jeg, og hadde Roald

Amundsen sittende på. Vi satt med ryggen mot

hverandre. Han så akterover, jeg forover.

Plutselig følte jeg et veldig rykk i sleden, den

vippet likesom ned med akterparten, og vilde begynne

å gli baklengs ned med nesen i været. Jeg snudde

mig rundt kvikk som et lyn, og så da at vi hadde

kjørt over en veldig sprekk. Kommet delvis over