Page 41

- «FRAM»

- II.

stelt hundene, bad Roald Amundsen oss om å

samles rundt flagget for sammen å plante det. «Det

tilkommer ikke én mann alene å utføre denne for oss

så høitidelige handling. Det tilkommer alle dem,»

sa han, «som har satt sitt liv inn for saken.» Hver

mann grep rundt stangen, og sammen plantet vi

Norges flagg på Sydpolen hvor hittil intet

menneske hadde satt sin fot.

Nettop dette trekk hos Roald Amundsen, at han

bad oss

alle

om å være med på å plante flagget, er

en egenskap hos ham jeg har satt høiest. Han

ønsket ikke å beholde hederen og æren for sig selv,

den skulde han dele med dem som hadde stått ham

bi. Slik har han også alltid vært senere i livet.

Beskjedent har han trådt til side, og latt den heder

og glans han har samlet rundt sig selv også komme

sine kamerater til gode.

Først cirklet vi inn stedet med en radius av 18

kilometer, idet tre mann gikk ut i øst, vest og

kjøreretningen, hver medbringende en

reservesledemei med et sort flagg på toppen for opmerkning,

samt en vindtøipose med beretning om turen. De

andre to benyttet det fine vær til å ta en rekke

observasjoner for å bestemme stedet. Efter disse

observasjoner viste det sig at vi ennu skulde ha

omtrent 9 kilometer igjen til selve polpunktet,

hvorfor vi flyttet vår leirplass denne distanse, og foretok

atter den samme opmerkning som tidligere. Våre

observasjoner viste nu at vi var kommet polpunktet

så nær som det var oss mulig. Vi opholdt oss her

til den 17. om eftermiddagen, da brøt vi op og satte

kursen mot nord i strålende vær og bris fra syd, så

vi brukte seil på våre sleder. Vi efterlot oss et telt