Page 47

- «FRAM»

- III.

han skaffet mig «ofre» som jeg kunde øve mig på.

Det er da sannelig ikke almindelig her i livet at

man hjelper sine vordende «konkurrenter» på en

sådan måte.

Jeg er imidlertid helt overbevist om at der oppe

nordpå finnes en rekke mennesker som med glede

tenker på de kunster jeg gjorde med deres tenner

— takket være hr. Reichborn Kjennerud.

Tiden for min permisjon var nu utløpet, og i mai

drog jeg ned til Buenos Ayres og tilbake til gamle

«Fram».

Panamakanalens åpning skulde finne sted det år,

og der blev fortalt, med krav på pålitelighet, at

«Fram» var tilbudt å gå gjennem kanalen som det

første skib. Dette var naturligvis et overmåte

gunstig tilbud for Roald Amundsen, veien til San

Francisco blev derved gjort så meget kortere, hvorfor

han øjeblikkelig aksepterte tilbudet.

Vi seilte derfor op til Colon for å være klare til

gjennemfarten — men dessverre, her blev vi liggende

i ti lange uker uten at det så ut som om vi skulde

komme igjennem. Amerikanerne hadde som

bekjent den gang en masse vanskeligheter å overvinne

på grunn av ras og andre ting som kom i veien. Det

var derfor intet annet å gjøre for oss enn å vende

nesen sydover igjen.

Underveis hadde vi den store sorg å miste vår

kjære kamerat islos Andreas Beck. Han blev

begravet ute på sjøen — og fikk en grav verdig en

mann av hans støpning.

Dessverre viste det sig på denne tur at gamle

«Fram» nu ikke lengere var i den tilstand vi kunne

ønske. De lange ophold i de varme farvann hadde