Page 51

- «MAUD»

- I.

det var penger. Roald Amundsen greide begge

deler. Ved fornuftig å disponere de midler han

hadde tjent ved sine foredrag og bøker, kunde han

en dag avslutte sine forretninger med en gevinst på

en million kroner, og dermed mente han at han

hadde tilstrekkelig kapital til å gå på igjen.

Ute hos skibsbyggmester Jensen i Volden i Asker

blev så kjølen strukket til polarskibet «Maud». Hun

løp på vannet den 7. juni 1917, og et bedre og

soldere fartøi skikket for farten der oppe i Ishavet, har

vel aldri vært bygget. Hun blev utstyrt med «Fram»s

gamle rigg og delvis med hennes seil, samt ankere,

kjetting og annet utstyr.

Provianten som vi hadde hatt i behold fra «Fram»,

var i mellemtiden blitt solgt til Russiand, så nu gjaldt

det å skaffe sig nye beholdninger. Hjemme var det

ikke tale om å skaffe det nødvendige på grunn av

rasjonering av nær sagt alt hvad vi trengte. Roald

Amundsen kjøpte derfor all sin proviant fra

Amerika, og denne blev sendt over til oss og tatt ombord

i Oslo.

På vårparten 1918 var allting klart, og i juni

måned gikk vi fra Oslo. Først var vi innom Volden

for å hente materiale til taket vi skulde bygge over

skuten under de forestående overvintringer. Derfra

var vi en tur innom Horten for å drive dekket og

sette riggen. Vårt næste anløp var Bergen, der tok

vi ombord vårt oseanografiske utstyr.

Som bekjent hadde Roald Amundsen umiddelbart

i forveien tilbakelevert alle sine tyske dekorasjoner

som en protest mot den uinnskrenkede ubåtkrig —

så vi holdt meget skarp utkik på vår videre vei

nordover. Vi kunde jo ikke være helt sikre før vi