Page 55

- «MAUD»

- I.

proviant hos noen innfødte for tobakk, mel og

andre varer. For flere av oss var dette vårt

første møte med de innfødte, det skulde ikke bli

det siste.

Endelig gikk isen op så vi kunde slippe frem. Det

gikk ikke fort med oss fordi der lå svær is langs

hele kysten. Det var å snu og vende, og næsten så

å si lure sig frem, men vi brukte allikevel ikke mer

tid enn rimelig var. Ved munningen av Jenissei

anløp vi telegrafstasjonen Port Dickson og tok

ombord våre 25 hunder, og den olje som var lagret for

oss, og fortsatte videre østover. September var

kommet og det begynte allerede å bli tidlig mørkt.

Da vi kom op under Kap Tsjeluskin, blev vi stoppet

av svær is. Vi gjorde gjentagne ganger de mest

fortvilede forsøk på å forsere oss frem — men alt

var forgjeves. Det var ingen vei utenom. Vi måtte

gå i vinterkvarter. Det er dårlig med havner på

kysten her oppe, men heldigvis fant vi en liten bukt

som på utsiden var dekket av et par småøer, og hit

inn tydde vi og fortøiet for vinteren. Denne lille

havn som blev kalt «Maudhavn» var beliggende ca.

25 kvartmil øst for Kap Tsjeluskin.

Efter at vi hadde vært i land og besett lokalitetene

gikk vi i gang med å legge tak over hele skuten.

I land satte vi op et magnetisk observatorium bygget

av rekkved og bord. Det var slått sammen med

trenagler av hensyn til instrumentene som skulde

opstilles der inne. Likeledes bygget vi hus for hundene

i land.

Mens vi holdt på med disse arbeider inntraff der

et meget beklagelig uhell, som lett kunde fått de

alvorligste følger. Roald Amundsen var meget glad