LNCrawler

Page 60

16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol — runeberg.org · All chapters

Page 60

- «MAUD»

- I.

en meget velkommen chance til å komme sig unda

og ombord. Binnen fikk imidlertid heller ikke kloen

i «Jakob», han var henne litt for kvikk. I det

øieblikk jeg optrådte på arenaen var det at hun på ny

skulde hellige sig sin falne fiende, med det for henne

selv og avkommet så sørgelige resultat.

Hvad vår arbeidstid angikk, så blev den meget

strengt overholdt. Vi tørnet til kl. 9 om morgenen,

og var ferdige hver kveld kl. 6. Det kunde jo hende

at en mann kunde være litt vrien å få ut av dynene

om morgenen, men Roald Amundsen visste råd.

Det var da særlig en herre som var litt sen av sig.

En morgenstund som det hadde vært særlig meget

bråk for å få ham ut, fikk vi ordre til bare å la ham

ligge. Vi lurte naturligvis litt på dette, men gikk til

vårt arbeide. Roald Amundsen blev igjen. Ut på

formiddagen da synderen våknet, hadde der på

bordet i hans lugar stått et digert brett med kaffe og

skårne smørogbrød. Det hjalp! Denne stiltiende

måte å gjøre opmerksom på at dette ikke var noen

feriekoloni, hjalp langt bedre enn noen slags

reprimande.

En annen gavnlig kur vi andre av og til benyttet

på disse syvsovere, var en «ishavsloppe». Den

består helt enkelt av en liten seildukspose som

gjennemvætes godt, derefter går man ut i byssa og

henter et par glødende kullstykker som legges i den

våte pose. Denne anbringes derefter, helst på

synderens mave, hvis han da sover så godt at det lar

sig gjøre, i motsatt fall anbringer man den hvor som

helst på hans kropp hvor man kan komme til.

Sover han riktig godt, er det en fryd å se det

huldsalige smil som brer sig over hans ansikt, når han