Page 62

- «MAUD»

- I.

begge geværene i stilling uten at bjørnene hadde

sett dem, tok de begge omhyggelig sikte på hver sin

bjørn, og trakk av samtidig. Klikk i begge geværer.

Ladd på ny. Klikk igjen. Imidlertid var bjørnene

blitt opmerksom på de to tapre krigere som drev

ladeøvelser på isen, og da de ingen lyst hadde til

å vente til geværene kom i orden, strøk de like

godt sin kos med det samme. Det var altså to

bjørner mindre, takket være to for godt smurte

geværer. Det viste sig nemlig at vaselinen som til

overflod hadde vært til stede i mekanismene var

størknet på grunn av kulden, slik at slagfjæren blev

hindret i å arbeide ordentlig, og følgelig kunde

heller ikke tendnålen utførte sin misjon, hvorfor

det altså blev bare klikk. Moralen av dette

skulde altså være: Smør ditt gevær godt — men

ikke for godt.

Også villrenen gikk vi ofte på jakt efter, særlig da

det blev mindre for oss å gjøre ombord. Der blev

da utsendt flere jaktpartier. Renen er et

forunderlig dyr — kan man komme den på skuddhold

uten å bli sett, og kan man også ligge stille uten å

vise sig, så kan man i ro og mak skyte ned en hel

flokk. Til å begynne med var jo enkelte litt for

begeistrede når de så det første dyr falle, og reiste

sig op for å styrte frem for å bemektige sig byttet

— dermed strøk naturligvis hele flokken.

En dag var en av våre jegere usett kommet en

liten flokk på skuddhold, han skjøt på ett av dyrene,

men traff øiensynlig ikke, for det blev rolig stående.

Et skudd til med samme resultat. Dyret blev

fremdeles stående. Nå ja, så fikk han hellige sig for de

andre, og én for én la han hele flokken ned. Da han