Page 64

- «MAUD»

- I.

Det var hanhunden jeg her hadde med mig. Det

var begge to glimrende hunder og egnet sig

udmerket til trekkdyr, dog med den undtagelse at de var

«dyre» i kosten. Her oppe, hvor vi i hvert fall

foreløbig hadde mat nok til dem, var det ingen sak —

verre hadde det vært om vi hadde hatt dem med

under turen til Sydpolen, for å frakte med oss all

den mat et spann med slike hunder vilde trengt,

hadde vært en umulighet.

Vi startet for Kappet og kom der bort ut på

kvelden. Satte op vårt telt og gikk i gang med å stelle

hundene. Det var første gang «Pan» var ute på

feltfot, så jeg var sant å si litt engstelig for hvorledes

det vilde komme til å gå den i den lave temperatur

minus 35°. Derfor hadde jeg sydd et varmt

ryggteppe til den, som jeg iførte den og tok den med

mig ut i sneen hvor jeg grov en liten grop og

bad den legge sig. Den lystret øieblikkelig,

rullet sig sammen og sovnet med en gang. Jeg

trodde den hellige grav vel bevart, og tørnet inn

i teltet.

Næste morgen da jeg kom ut, var «Pan»

forsvunnet. Jeg kikket rundt. Alle de andre hundene som

var vant til å ferdes ute, hadde som vanlig funnet

sig lune soveplasser, delvis nedgravet i sneen. Jeg

kikket og kikket. Jo der! På den høieste iskoss

som fantes rundt leiren lå «Pan» og sov de

rettferdiges søvn — teppet jeg med megen møie og besvær

hadde arbeidet til den, hadde den i nattens løp

delvis spist op og delvis revet av sig, så nu lå den der

uten den ringeste beskyttelse i det sure kolde vær.

For eftertiden tok jeg ikke mer hensyn til den enn

til de andre hunder, og den greide sig akkurat