Page 66

- «MAUD»

- I.

han arbeidet i observatoriet. Han blev nemlig

alvorlig gassforgiftet av en lampe, men greide å komme

sig ut i siste liten. En alvorlig affære må det ha

vært, for hans hjerte blev aldri helt i orden igjen.

Vinteren gikk sin gang. Vi hadde feiret julen så

godt vi formådde med de midler vi hadde for

hånden, og var nu kommet et godt stykke på vei

inn i det nye år. Solen var ventende hver dag — og

da den endelig kom, fant den oss alle rundt omkring

på høidedragene ivrig speidende efter den. Det var

ikke stort vi fikk se den første dagen, men det var

som om blodet allikevel arbeidet raskere i våre årer,

og vårt syn på livet blev lysere — det gikk på ny

mot våren så vi atter kunde komme oss ut av vårt

fengsel, og dra videre mot øst, og så senere mot

nord.

I vinterens løp var der ombord blitt forarbeidet en

svær kobberkule. På denne blev kystlinjen risset

inn, og likeledes en inskripsjon som sa at

Maud-ekspedisjonen hadde satt op denne kule på Kap

Tsjeluskin til minne om Nordenskiøld og hans

tapre kamerater.

Årets første sledetur fant sted i begynnelsen av

april 1919. Det var atter Helmer Hansen og jeg, vi

skulde avsted vestover så langt vi fant det

tilrådelig for å kartlegge kysten og ta en serie magnetiske

observasjoner. Vi medbragte den store kule, og

overnattet derfor den første natt ved varden. Kulen

var festet på en gjennemgående jernstang. Denne

stakk vi ned i stenrøsen og pakket godt rundt med

sten. Dette var ment bare som en midlertidig

foranstaltning, da det var hensikten senere å sende ut

et arbeidsparti fra «Maud», som skulde bygge det