Page 67

- «MAUD»

- I.

hele op så solid som mulig. Næste morgen fortsatte

vi videre vestover. Vi hadde med oss én slede og

åtte hunder, selv gikk vi på ski. Kommet ca. 185

kilometer vestover langs kysten fikk vi se et

sjømerke på land, og dessuten noe som lignet to

hytter. Da vi kom frem til stedet viste det sig å være

to svære aeroplankasser som var bragt i land fra en

russisk ekspedisjon. Den ene hadde vært brukt til

beboelse, og i den annen fant vi liggende en del

kjøtthermetikk. På platået over leirplassen lå to

gravsteder som var i den aller beste stand. Hvem

som hadde funnet sitt siste hvilested her var ikke

godt å si, da alle inskripsjoner var på russisk.

Sjømerket vi hadde sett lå like ved gravene, det var

helt nedblåst og lå i en eneste stor haug. Vi

overnattet i den ene kassen, og fortsatte næste dag

videre. Det var mange renspor å se, men de gikk

alle fra land og utover isen, antagelig går renen ut

til småøene som ligger utenfor kysten for å opholde

sig der om sommeren. Vi fortsatte til Kong Oscars

halvø. Herfra skulde vi ifølge ordre kjøre tilbake

tvers over Tsjeluskinhalvøen og ned til

Taddeusbukten litt østenfor «Maud»s vinterkvarter, hvorfra

vi så skulde kjøre vestover og hjem igjen. På grunn

av de store snemengder var det ikke mulig for oss

å komme frem over halvøen, så vi måtte dra samme

vei tilbake.

Da vi kom tilbake til varden hvor vi hadde

efterlatt oss kulen stående rett op og ned på sin stang,

var det til å begynne med ikke spor å se av den.

Ved nærmere undersøkelse viste det sig at bjørnen

nok hadde vært og besett sig under vårt fravær.

Kulen og stangen fant vi slengt langt vekk, og