Page 69

- «MAUD»

- I.

Her skiltes vi fra våre to kamerater og fortsatte

ned til den russiske leir. En kveld underveis der

ned slo vi leir i pent stille vær, og bandt som vanlig

hundene til en wire som var strukket mellem to

stokker som var rammet godt ned i sneen — og

tørnet inn i teltet. Vi hadde ligget lengere våkne

enn vanlig den kvelden fordi vi gjerne vilde se

midnattsolen, men til slutt sovnet vi endelig. Ikke lenge

efter blev vi vekket av et forferdelig bikkjeleven

og da vi tittet ut av teltet fikk vi se at hundene

hadde fått besøk. En veldig bjørn var i ferd med å

forsøke på å ta maten fra en av dem. Hver gang

han nærmet sig, røk hele koblet frem under rasende

hyl og spetakkel — så trakk han sig tilbake før han

forsøkte på ny. Det var et leven som kunde ha

vekket døde. Bjørnen var så optatt at den ikke

brydde sig det aller fjerneste om oss, så i ro og mak

stakk en av oss børsepipen ut gjennem teltåpningen

og skjøt «Nils».

På turen videre vestover hadde vi ruskevær og

snefokk. Dagen efter episoden med bjørnen så vi

to rensdyr inne på landet, og fikk skutt det ene.

Et par dager senere kom vi til leiren ved sjøs

merket. Her opholdt vi oss i tre dager, bragte i

stand det russiske depot og reiste sjømerket op

igjen.

Denne gang var vi heldigere enn sist vi var her.

Vi kom godt og vel over halvøen gjennem et vrient

kupert terreng som forsinket oss ikke så lite. Flere

renflokker møtte vi underveis, de kunde være nokså

store op til 20 dyr, likeledes så vi en del ryper.

Midtveis fant vi en liten bekk, som viste oss vei ned

til bukten. Vi var til å begynne med ikke helt sikre