Page 7

- Forord

FORORD

Intet har vært mig fjernere enn tanken på å skulle

skrive en bok om mig selv og mine oplevelser, men

det er så mange av mine venner som gjentagende

har bedt mig om det, at jeg til slutt har gitt efter.

En medvirkende årsak hertil har vært Roald

Amundsens tragiske død. Det er nemlig mitt

inderligste håp, at jeg ved de spredte trekk jeg her

forteller om ham, kan bidra til at flere kan lære ham

å kjenne, slik som alle vi, der har hatt den glede å

være hans menn og hans kamerater — og at jeg

også derved kan bidra til å hedre hans minne. Helt

ut å beskrive ham slik, som vi der stod ham nær

kjente ham, det makter jeg dessverre ikke.

Mange er tankene som har kommet og gått mens

jeg har holdt på med dette arbeide — tankene på

den utsøkte skare av menn jeg har hatt den glede

å arbeide sammen med — mine kamerater. Jeg vil

gjerne her nytte leiligheten til å uttrykke min

takknemlighet overfor dem alle, hver og en. Mitt arbeide

og mitt liv sammen med dem hører til mitt livs

lyseste minner.