Page 70

- «MAUD»

- I.

på når vi var fremme, da distansen tvers over

halvøen ikke var nøiaktig opgitt oss, men da vi kom

kjørende ned elveleiet fikk vi plutselig se en måke

over oss — altså kunde ikke sjøen være så svært

langt unda. Litt lenger fremme prøvde vi isen, og

da den viste sig å være saltholdig, var vi helt sikre

på at nu var det ikke så langt igjen. Ganske riktig

en kort stund efterpå svinget vi ut fra elveleiet og

fikk se havet foran oss med kysten strekkende sig

øst- og vestover. Vi svinget vestover, og kjørte

langs land tilbake mot «Maudhavn». Midtveis på

landet satte vi op en varde, og nedla en beretning

om vår tur. Ennu lå isen utover sjøen så langt øiet

rakk. I et par dager var vi blitt forfulgt av en bjørn,

men fikk dessverre ikke tak i den. I de siste dager

av mai kom vi tilbake efter en i alle deler

vellykket tur.

Sommeren begynte nu smått og pent å komme,

så vi kunde begynne litt «utendørs» arbeide. Alle

skinn av bjørn og andre dyr som var blitt skutt i

vinterens løp, blev hentet frem og vasket og hengt

op til tørk.

Fuglene begynte å komme. I nærheten av «Maud»

ruget en del krykjer i et fjell. Stormåken kom op

og hekket rundt omkring. Gåsen kom også, den

holdt til i en liten elv et stykke bortenfor oss. Selen

gikk op på isen — i det hele var alle tegn til stede

som viste at nu var våren der.

Tessem hadde hele vinteren igjennem klaget over

en intens hodepine som ustanselig plaget ham. Han

henvendte sig derfor til Roald Amundsen og bad

om tillatelse til å forlate oss for å reise hjem. Da

det efter Roald Amundsens mening var uforsvarlig