Page 75

- «MAUD»

- I.

dekket. Der møtte oss et velkomment syn — isen

hadde åpnet sig og nu lå veien ut til åpne havet fri

for oss. Men tiden var knapp. Isen kunde når som

helst sette sammen igjen, så i hui og hast fikk vi

kastet loss, og stevnet ut. Vi stoppet først på utsiden

av iskanten og tok ombord bjørnene vi hadde skutt

om natten. Tessem og Knutsen kom ut over isen til

oss for å si farvel. Vi ønsket dem alt mulig godt på

deres forestående tur, idet vi lite ante den sørgelige

skjebne som ventet disse to gode kamerater.

Gleden over å være kommet løs skulde dessverre

bli av kort varighet. Ikke før var vi kommet ut av

den felle vi hadde sittet så lenge i, før vi på ny blev

stoppet, denne gang av nyis med flere tommer sne

på. Alt det vi rammet og alt det vi vred oss, like

lite nyttet det; på ny så det ut som om vi skulde

bli tvunget til å overvintre.

Vi blev liggende stille her til den følgende dag, da

brøt nyisen heldigvis op så vi kunde fortsette. Det

gikk smått. Isen var svær, med spredte råker, så vi

gikk i nærsagt alle kompassretninger for å komme

frem. Nettene blev lange og mørke, og stadig var

vi plaget av kuling og snefokk, så det hendte at vi

måtte ligge stille om natten for å kunne orientere

oss den næste morgen. Men østover gikk det jo

allikevel. Av dyr så vi en sel hist og her og mange

hvalrosser; av disse siste sikret vi oss noen

eksemplarer.

Vi nærmet oss nu de nysibiriske øer, og farvannet

blev bedre for så vidt som det blev mer isfritt.

Snetykke og storm plaget oss fremdeles sterkt.

Kommet op på østsiden av øene forsøkte vi å komme

inn i polarisen for å påbegynne driften. Efter flere