Page 77

- «MAUD»

- I.

blev de våre gode venner, da de til daglig hadde sin

gang ombord hos oss, vi drev byttehandel med dem,

og til slutt kunde vi også snakke litt med dem.

Deres sprog var ikke lett å lære, jeg kan fullt ut

slutte mig til hvad den russiske guvernørs frue på

Østkap sa. Hun snakket tsjuksisk flytende, men

sa allikevel: «at jo mer man lærer av sproget deres,

dess vanskeligere blir det.»

Det var i slaktetiden vi var kommet, så tsjukserne

i land var travelt beskjeftiget med å slakte for eget

behov, og også for å bytte til sig varer ombord

hos oss.

Det kom nu på tale at dr. Sverdrup skulde følge

med tsjukserne når disse forlot Ajon for å begi sig

inn i landet inn i de store skoger for at renen skulde

kunne finne mat. I oktober drog våre naboer av

gårde, og Sverdrup fulgte med som deres «paying

guest», for på nært hold å studere deres sprog, seder

og skikker. Likeledes skulde han ta magnetiske

observasjoner.

Før vinteren kom, foretok vi her de samme

forberedende arbeider som i «Maudhavn». Taket blev

lagt over skuten, og da vi forstod at isen rundt oss

var i ro satte vi op hundehus og observatorium nede

på den. Roald Amundsen og jeg tok de daglige

observasjoner. Senere da jeg drog av gårde

overtok han dem helt, samtidig som han ombord

overtok mitt arbeide som kokk, noe han greide til alles

udelte tilfredshet, da han selv var meget interessert

i at maten skulde være best mulig. Hans repertoar

spente over alt mulig, like fra «finere matlagning

til selskaps» til almindelig dagligdags kost.

Da isen la sig, foretok vi kortere turer i land for å