Page 78

- «MAUD»

- I.

gjøre oss kjente på dette nye sted. Hadde det vært

meget drivved ved «Maudhavn» så, var det

mangfoldig ganger mer her. Vi fikk hendene fulle med

å kjøre ved i lengere tid og lagre den ved siden av

skuten.

Tønnesen hadde ytret ønske om at han gjerne

vilde reise hjem herfra, og da Hansen og Olonkin

allikevel skulde en tur ned til Kolyma hvor der

fantes en trådløs stasjon, for å telegrafere hjem, sendte

Roald Amundsen ham med dem, idet de hadde

ordre til å undersøke om han kunde komme sig

hjem derfra. Dette var riktignok tvilsomt, men det

pleide å komme en båt op og gå langs kysten helt

inn til Kolyma en gang hver sommer. Da disse tre

nådde en boplass ved Kolymaelvens munning, fikk

de høre, at den trådløse stasjon var i ustand, og

likeledes at i de siste to somre hadde ingen båt

vært oppe, på grunn av de slette isforhold. De

måtte derfor vende hjem med uforrettet sak.

Av vilt fantes der i land på Ajon en mengde

harer og ryper. Så vår meny ombord var alltid

førsteklasses. Skulde man ha sig en hare, var det bare

å rusle i land og finne sig en post, en fem minutter

senere kom gjerne «pus» ruslende, og var ferdig.

Da Hansen, Olonkin og Tønnesen kom tilbake fra

sin tur blev det bestemt at Hansen og jeg skulde

trenge østover — om mulig helt til Nome for å få

ekspedert telegrammene.