Page 79

- «MAUD»

- II.

II

1. desember var vi klare og ut på formiddagen

startet vi med to sleder, 12 hunder og proviant for

en måned. Tønnesen medfulgte som passasjer, idet

meningen var å søke å skaffe ham en anledning til

å komme til Amerika og derfra hjem. Like før vi

startet var der kommet en del indfødte op til oss

fra Kolyma, av disse fikk vi rede på hvor de største

boplasser var beliggende på den kyst vi skulde

befare.

Til å begynne med hadde vi følge med en av dem,

som skulde op til Kap Schelagski. Den første

kvartmil gikk bra. Senere blev det verre. Sørpe på isen

og meget tungt føre, så våre unge, utrenede hunder

gav helt op, til tross for alt vårt slit med å få dem

frem. Vi var da nødt til å stoppe og slå leir efter å

ha utkjørt en distanse av ca. 9 kilometer. Vår

innfødte venn drog så alene til Kappet, så ham så vi

ikke noe mer til. Uvær forsinket oss en dag her,

men dagen efter hadde det heldigvis bedret sig så

vi kunde komme videre. Våre sleder var helt

nedsnedd så det tok over to timer å få gravet dem ut.

Føret var fremdeles meget slett så vi rakk bare å

komme ytterligere 9 kilometer videre. Eftersom

dagene gikk, slet vi oss frem under stadig