Page 81

- «MAUD»

- II.

Vi hadde som før nevnt rukket frem til boplassen

ved Kappet, og efter en særdeles vennlig mottagelse

blev vi invitert til å ligge inne i selve høvdingens

telt.

Vi svarte først nei takk, vi vilde heller ligge i vårt

telt i våre soveposer. Sannheten var at vi var

engstelige for de ekstrainnvånere vi muligens vilde bli

beriket med — men da man trengte inn på oss, var

vi til slutt nødt til å svare jatakk — og ta risken.

Dette var aller første gang jeg fikk anledning til

å se disse innfødte på nært hold. Til tross for at jeg

blev så full av lus som aldri før i mitt lange liv —

— så må jeg tilstå at jeg allikevel ikke angrer

på det.

Vi kom først inn i et veldig ytre telt, satt op av

trespiler og klædd med skinn. Dette var fullt av

bruksgjenstander, og dessuten opholdssted for alle

deres hunder. Teltet var delt i to med en vegg av

renskinn med hårene ut, så det blev glatt på

innsiden. Der var ingen dør til denne indre del av

teltet så vi løftet op en del av veggen og krabbet

inn i det, som senere viste sig å være et telt bygget

inne i det store ytre telt, idet også her var vegger

og tak således at der blev dannet et firkantet rum.

Dette var da familiens sove- og opholdsrum. Gulvet

bestod av hvalrosskinn, og langs kantene lå der

renskinn, som var til å sitte på, og som dessuten tjente

som seng om natten. Jeg anslo i farten det indre

telts størrelse til 4 × 3 meter gulvflate, og høiden

til ca. 2 meter. Rummet var oplyst av to tranlamper

bestående av svære uthulede stener. Som veke

benyttedes tørr knust mose. Disse lamper tjener

også som familiens ildsted. Er konen flink og