Page 83

- «MAUD»

- II.

vi fikk ikke så meget ad gangen, men til gjengjeld

meget ofte. Utover kvelden begynte det å bli

folksomt for da kom beboerne av de andre telter

anstigende en efter en. Jeg nevnte ovenfor at de

bad oss om sukker, det høres kanskje litt flott ut

at vi sådan uten videre skulde forstå en muntlig

henvendelse — noe vi naturligvis heller ikke gjorde,

men ved tegn fikk vi gjort oss forståelige for

hverandre.

Det begynte nu som sagt å bli ganske folksomt i

teltet, vi satt der som sild i en tønne, klødde oss,

røkte og «pratet». En liten gutt på fire år gikk

omkring der inne, plutselig var han en tur borte

hos moren og fikk en liten tår, derfra satte han kurs

for faren og lånte hans pipe for å ta noen kraftige

drag. Roald Amundsen hadde fortalt mig at han

tidligere hadde sett det samme hos eskimoene —

her fikk også jeg syn for sagn. Temperaturen steg

foruroligende, likeså duften, luften var så den

kunde skjæres med kniv.

Jeg syntes i grunnen vi efter omstendighetene

hadde det ganske hyggelig, så jeg tenkte at en

ganske liten drink ikke vilde skade. Jeg gikk derfor ut

på sleden og hentet litt ren sprit 96 % som vi brukte

til våre primusser, blandet den op med sukker og

vann og vendte tilbake til teltet.

Jeg vil gjerne her få innskyte at vi til hele vår

forestående tur bare hadde med en eneste flaske

ren sprit til dette bruk, så enhver vil nok forstå at

vi ikke hadde noen overflod av denne edle drue, så

drinken blev derefter. Alt hvad jeg hadde med til

oss alle var en kopp full av opblandet sprit og vann.

Sjelden eller aldri har jeg angret mer på noe i