Page 85

- «MAUD»

- II.

verter først vilde komme til å innta sitt næste måltid

ut på eftermiddagen, hvorfor vi gikk i gang med å

koke oss en kopp te før vi drog. Mens vi holdt på

med dette ute i det ytre telt, kom der ut et svært

fat kokt selkjøtt til oss. Hvad det smakte er mig

ikke mulig å beskrive, men ned gikk det da.

Like før vi skulde starte, kom en av tsjukserne

bort til mig, og bød mig en pen sledehund i bytte

for en halv flaske av det sukkersøl jeg hadde

traktert med kvelden i forveien. Jeg vilde gjerne ha

hunden, og hadde også bruk for den, men da vi

kvelden i forveien jo hadde hatt rik anledning til å

studere dette «ildvanns» forbløffende virkninger,

avslo jeg naturligvis med det samme.

Ut på formiddagen var vi klare og drog avsted.

Til avskjed fikk vi to store stykker ferskt selspekk,

så på denne boplassen var det nok bare velstand.

På en tur gjennem leiren talte jeg syv telter. Det

telt hvor vi hadde vært gjester, var det største og

beste. Før vi kjørte fikk vi det råd at vi skulde kjøre

over land på innsiden av Kap Schelagski, da veien

her var bedre og betydelig kortere. Hundene var

friske og uthvilte, og det bar strykende av gårde i

pent vær. Dagene er korte på denne årstid, så

allerede ved togtiden om eftermiddagen slo vi leir på

kysten.

Tiden fremover gikk som vanlig på disse

sledeturer, under vekslende vær og føreforhold.

Inne på kysten så vi ofte teltskjeletter, og

hvelvede båter. Disse tilhørte rentsjukserne, som

hadde sine boplasser her om sommeren. Dyr så vi

ingen av.

Den 15. desember var jeg ute om morgenen før vi