Page 89

- «MAUD»

- II.

sledene og rigger ned teltet, som han lar bli

liggende på bakken — her må vi nemlig til alle tre. Det må

først bankes rent for sne før det rulles sammen og

legges på sleden. Klokken er blitt 9 — snestormen

har lagt sig — men ennu er det stummende

mørkt.

Alt er klart, og med Tønnesen i spissen bærer det

avsted videre mot øst.

Det nærmet sig julekvelden, men sant å si hadde

vi ikke tid til å tenke noe større på den. Det eneste

vi konsentrerte våre tanker om, var å nå vårt mål

så snart som mulig.

Selve julekvelden befant vi oss ca. 307 kilometer

østenfor Kap Schelagski. Været var tålelig bra, og

ut på eftermiddagen holdt vi på å lete efter en

leirplass inne på landet. På grunn av dyp sne slet

hundene vondt den dagen og var også meget sårbente,

men de gav sig ikke for det. Vi hadde ikke sett et

menneske på hele veien, så det begynte å minke

sterkt på provianten både for oss selv og hundene.

Om formiddagen hadde vi funnet noen vedkubber

som vi tok med på sledene, for fryse vilde vi i hvert

fall ikke på julekvelden.

Mens vi ser oss om efter leirplass får vi plutselig

øie på en svær snehaug, og på toppen av denne står

en sneskuffe på skrå. Ved nærmere undersøkelse

viste det sig at skuffen stod der som beskyttelse for

et skorstensrør. Snehaugen dekket altså en

jordhytte. Spørsmålet var nu: Hvor er døren? Vi

regnet ut at sannsynligvis måtte inngangen være ut mot

sjøen, og efter en del gravning fant vi den også, men

døren var låst med hengelås. Vi fant at vi uten

skrupler kunde bryte denne op og gå inn. Innenfor