Page 91

- «MAUD»

- II.

bedre og hyggeligere julekveld enn oss. Tiden gikk

med passiar om julen hjemme, og mange og varme

var tankene som den kvelden gikk fra den lille

jordhytten på Sibiriakysten og hjem til gamle Norge.

Plutselig mens vi prater som best kom

snestormen! Hujende og hylende som sloppet av en sekk

— her hjalp ingen kjære mor. I hui og hast måtte vi

ut, for først og fremst å se efter hundene. Vi bandt

dem, så mange vi kunde til hver slede, og bygget så

en høi snemur for å beskytte dem og sledene. Da

alt var klart gikk vi inn igjen, og tørnet inn efter

en både begivenhetsrik og hyggelig julekveld.

Første juledag oprant med samme griseværet,

annen dag likeså. Men aldri så galt at det ikke er

godt for noe. Vi satt i et forholdsvis varmt hus og

kunde nu i ro og mak se over hundeselene og

reparere dem, samtidig som vi fikk gitt vårt

personlige utstyr en nødvendig overhaling. Været annen

dag var om mulig verre enn første, det blåste og

føk, så det var næsten ikke mulig å stå på benene

— men ut måtte vi, det var ikke bønn for det.

Først og fremst gjaldt det atter hundene. Snemuren

vi bygget op blåste ustanselig over ende og sledene

var helt nedsnedde. Ikke mindre enn fire ganger

den dagen måtte vi ut og bygge op muren og grave

ut sledene. Hundene lot sig forresten rolig delvis

fyke ned i sneen, og det beskyttet dem ikke så lite.

Endelig ut på eftermiddagen klarnet det av, og da

vi tørnet inn den kvelden så vi på utsiktene til å

komme videre næste dag med bedre humør. Det

minket nu sterkt med provianten for oss alle, både

mennesker og dyr, så vi måtte se å finne en boplass

så snart som mulig — det var jo lenge siden vi