Page 98

- «MAUD»

- II.

østenfor Kappet, begge var bestemt for Kolyma med

varer.

Mannens kone var innfødt, og henne behandlet

han som en slags høiereståendet husdyr. Hun

utførte alt grovarbeide, hentet is og sne, sydde alle

klær og hugget ved. Et barn hadde han også med

henne. Ekteskapet var for øvrig ikke noe videre

bindende for hans vedkommende, når han blev lei

kona, så var det bare ut med henne og barnet. Det

var kjerringer nok å få!

Heller ikke her lyktes det oss å skaffe mat til

hundene. Lenge efter oss ankom Tønnesen og hans

tsjukser. De var meget forbauset over at vi hadde

greid å finne huset alene.

Værgudene var oss fremdeles ikke særlig vennlig

stemt, så først næste formiddag kjørte vi videre.

Noen timer senere kom vi til næste boplass. Men

heller ikke her fantes der hundemat. Sam vanlig lå

vi over i deres telt.

Jeg kan ikke begripe hvorfor disse mennesker

skal så tidlig på’n om morgenen, for det samme som

før gjentok sig også her. Kl.

2 blev vi urodd, da

var de på benene alle sammen, angivelig for å gå på

jakt; men tiden gikk uten at de kom sig av gårde.

Det blev tedrikking og prating helt til klokken

nærmet sig 6 — det er nok hyggelig å prate og drikke

te og røke, men en grense for selskapelighet bør det

vel være. At man i godt lag kan sitte oppe til kl.

2—2, det kan jeg forstå, men å tørne tidlig inn for

så på ny å tørne ut ved de tider for å påbegynne

selskapet, det går virkelig langt over min forstand,

men man må jo tute med de ulver man er sammen