Page 14

- Konservatoren legger store planer — og møter sterk motstand

gjøre å drive med strømmen tvers over Polhavet, hvis den da

gikk nordenfor? Midt inne i hjertet av polarisen?

Det var det store spørsmål, og det var grunnvollen Nansen

bygget den geniale planen på. Under den merkelige Grøn

landsferden 1888 —89 hadde Nansen planen stadig i tankene,

og ferdig med den ene ferden, vilde han dra ut igjen til nye

landevinninger for å fjerne enda flere hvite flekker fra kartene

lengst mot nord i tåkeheimen. Det \6k nesten seks år fra

Nansen leste professor Mohns artikkel til planen var så langt

utarbeidet, at han kunde legge den frem for et større audi

torium. I februar 1890 står den 29-årige Nansen op blandt

de lærde herrer i Norsk Geografisk Selskab og forteller om

den dristige planen: å bygge et eget skib så sterkt og så lite

som mulig, så det kunde greie alskens is, og med det frivillig

la sig drive over Polhavet med den strømmen Nansen og

enkelte andre mente måtte eksistere. I det bredt anlagte fore

draget kommer Nansen inn på de forskjellige måtene en kan

erobre polartraktene på. Over land lar det sig neppe gjøre:

At Frans Josef land skulde nå til Polen er ikke meget sann

synlig, sier han, og Grønland mener han ikke strekker sig

lengre mot nord enn det nordligste kjente punktet på vest

kysten. Han dveler også litt ved bruken av ballong — det er

et uholdbart resonnement. Nei, en bomsterk liten skute må

det være. Et fartøi på en 1 70 bruttotonn. «Fram» blev riktig

nok på 402 tonn brutto — en skulde jo blandt annet ha med

forsyninger for fem år til 1 3 mann. Skuta skulde gjøre 6 mils

fart og også utstyres med seil.

Om et slikt vidunderskib sier Nansen videre — hele planen

er tatt inn i «Naturen»s marshefte 1890:

— Det viktigste ved dette fartøiet er, at det bygges efter

et slikt prinsipp, at det kan utholde isens trykk. Det må gjøres

så skrått i sidene, at isen, når den skrur sig sammen, ikke