Page 115

- Alle tiders polarskute løper av stabelen

menn, som har vært med på å bygge dette fartøiet og som

nå med all grunn beskuer verket sitt med stolthet. Men

hvem er disse statelige menn med de alvorlige, noble trekk

og de lange, hvite skjegg? Det er brødrene Archer — den

ene av dem Colin Archer, skibsverftets eier og Nansen-fartøiets

byggmester.

Nå stiger Fridtjof Nansen fulgt av sin hustru op på tri

bunen foran stevnen av skuta. Fru Nansen trer frem til bau

gen, og idet hun med et kraftig slag mot stevnen knuser en

champagneflaske, som hun har i hånden, sier hun — hun er

en berømt sangerinne — med høi og klar stemme: «Fram»

skal du hete. Med det samme gikk flagget til topps på den

tidligere tomme flaggstangen, og på det kunde en lese i hvite

bokstaver på rød bunn navnet «Fram».

I all hast løses de siste tauene og kjettingene, og det store,

tunge fartøiet glir først sakte, siden stadig fortere nedover

den korte beddingen. Et kort øieblikk frykter en for at skuta

skal synke eller i hvert fall kjøre sig fast. Men i det samme

som også baugen nærmer sig vannet, løfter akterstevnen

sig, og hele fartøiet svømmer snart frem på bølgene. I løpet

av noen minutter legges skuta til kaien og blir fortøiet. I

det øieblikket hele skuta var kommet uti og akterstevnen

reiste sig, blev det slike svære bølger at de skvalpet op over

strendene, skyllet over knattene og folk som opholdt sig der.

Noen blev trukket nedi bølgene, men de fikk karet sig op.

Man så dem kravle op som våte katter på fjellknausene.

En stor båt, som blev slynget op over en fjellknatt, blev

reddet med stort besvær uten at det skjedde noen ulykke.

Oppe på tribunen stod fremdeles Fridtjof Nansen med sin

frue — høireist og speidende utover sjøen. Alles øine søkte

dem. Man tenkte på de følelser som rørte sig i deres bryst

i dette øieblikket da fartøiet gled ut i sjøen: følelser av