Page 120

- Alle tiders polarskute løper av stabelen

historisk betydning, vel så viktig som de største politiske

hendelser vi har oplevd de senere decenniene. Taleren nevnte

Columbusminnet som med rette blev feiret i de dagene. —

Men Columbus’s mål var å søke Indias skatter, dets gull og

edelstener. Det målet som Nansens skib har, det som vi nylig

så ligge der i solens og bølgenes lyse glans, men som snart

skal forsøke å trenge sig frem gjennem Nordpolens isnende

kulde og vinternatt -— det målet er langt mer ideelt. De

skattene Nansen søker er forskningens og sannhetens. Skal

han nå dette målet? Det vet ingen. Vi håper og vi tror det.

Om det ikke skulde lykkes, vil vi på ham bruke den romerske

dikters ord: Vi måler store menn efter fortjeneste, ikke efter

lykken (magnos homines virtute metimur, non fortuna). Alle

vi som kjenner Fridtjof Nansen, vi som kjenner hans store

dyktighet, hans ukuelige kraft og iherdighet, vi tror fullt og

fast, at han skal komme frem og hjem. Leve Fridtjof Nansen!

Det var også en rekke andre taler — arkitekt Welhaven

talte for sportsmannen Nansen, og kjemiker Schmelck vårtet

op med et humoristisk innslag. Professor W. C. Brøgger talte i

spirituelle vendinger for Nansens følgesvenner, og da i første

rekke for Sverdrup, generalkonsul Petersen — Norsk Geogra

fisk Selskabs viceformann — for nordmennenes offervillighet

i forbindelse med Nansen-ferden, og sangeren Thorvald Lam

mers leste et telegram fra Bjørnstjerne Bjørnson foruten

denne versifiserte hilsenen fra E. N.:

Hvor ingen før har gaaet,

«Fram» skal der freidig gaa,

Og Maal af ingen naaet,

Du friste skal at naa.

En uløst Gaades Kammer,

Hvis Port av Is er stængt,

Din Boug skal som en Hammer

For første Gang faa sprængt.

Saa mange, kjække Helte,

Som prøved dette Værk,

De kom igjen og meldte,

At Porten var for sterk.

Og der var dem som vendte

Jo aldrig mer igjen.

Men skjønt sit Liv de endte,

Som Sagas store Mænd.