Page 121

- Alle tiders polarskute løper av stabelen

Forgjæves kjemper Guder

Mod Tidens sterke Strøm,

Som skrøbelige Skuder,

Hvis Daad blir kun en Drøm.

Men den som Strømmen bruger,

Og som dens Drift forstaar,

Ham Strømmen ikke sluger,

Sit Maal tilsidst han naar.

«Fram», seil da frisk med Troen,

Paa frie Fremskridts Sag,

Og kast kun freidig Broen

Til alt som ligger bag.

Bryd Porten op til Polen

Og hæv den skjulte Skat,

Og kom igjen med Solen

Fra Havets mørke Nat!

Like efter denne første akten av festen blev det laget

en tilstelning for de 60 arbeidere som hadde vært med på

å bygge skuta. Nansen talte for arbeiderne og takket dem

i hjertelige vendinger. Han var viss på at det fra deres side

var gjort alt mulig for å føre dette foretagende frem til

seier. En av arbeiderne talte så i høitstemte og originale

vendinger for Nansen. Han håpet at om ingen av de til

stedeværende skulde få opleve den dagen Nansen kom hjem

igjen, så skulde det i hvert fall times de kommende slekter.

Alle gjestene beskuet så skuta fra øverst til nederst —

fra dekket til maskinrummets dyp. De som ikke drog hjem

til Oslo, blev over og deltok i festen på Grand Hotel. Her

talte blandt annet Archer for Sverdrup og sa at om «Fram»

idag hadde tatt vannet den gale veien, med akterenden først,

så vilde Sverdrup være mannen for å få skuta den rette

veien •— med baugen først. Thorvald Lammers og frue

sang og spilte nasjonalsanger, blandt annet: «Han Mass og

han Lasse de gingo på rad». Det blev en festdag verdig

en skute som «Fram». Intet under at det i den tids fest

referater heter at de som oplevde stunder så innholdsrike og

vakre, de regnet dagen og dens begivenheter til sitt livs

kjæreste og mest gripende minner.