Page 16

- Konservatoren legger store planer — og møter sterk motstand

må skibet gå en lang vei gjennem åpent hav før det kom

mer så langt, men så galt at en ikke kan komme frem med

det, blir det allikevel ikke, om enn sjøsyke passasjerer kom

mer til å ofre endel til havets guder.

Nansen drøfter også den muligheten at fartøiet kan synke,

for det kan det selvsagt som andre fartøi, så umulig kan for

holdene utvikle sig. Da vil han og folkene hans seile avsted

på isen —- den seilasen har vi prøvd før, sier han uredd. For

å klare en slik isflakseilas trenges det bare gode klær og meget

mat. Foruten gode skibsbåter, som en kan befare det åpne

Ishavet med. Vi blir i tilfelle ikke de første som kommer til

å fare over Ishavet i åpne båter, sier Nansen. Hvor ofte er

ikke forliste norske sjømenn gått fra Spitsbergen til Norge i

båter, og er de ikke alltid kommet godt frem?

Tilsynelatende ser det ikke ut til at Nansen mener det

finnes vanskeligheter. De er i hvert fall der for å overvinnes.

Et sted i foredraget om planen sier han da også: Det synes

mig således, at der er overveiende sannsynlighet for at en

slik ferd må lykkes. Troen, seiersviljen og pågangsmotet eide

han i høieste grad. Mange var de som mente, at Nansen

umulig kunde være riktig vel bevart: Sette sitt eget og andres

liv på spill for en slik saks skyld. Det var det glade vanvidd!

Det vilde aldri gå. Mange var de som tvilte på det hele —

det viktigste var at han selv trodde på planen og dens lykke

lige utførelse. Et nytt funn på Grønland — i Godthaab på

Grønlands vestkyst — bestyrket Nansen enn ytterligere i at

han og professor Mohn hadde rett i sine antagelser om en

strøm tversover Polhavet. Der hadde en nemlig funnet et

kastetre, nettop et slikt som eskimoene i Alaska bruker, foruten

endel rekved (drivtømmer), som måtte ha tatt veien over Pol

havet. Det var ingen tvil i Nansens sjel. Her hadde en be

viset på at det gikk en strøm fra øst mot vest.