Page 131

- Sterk som den norske granitten

hyggelig utrustning, og så gikk det galt. Archer laget ut

kast efter utkast, modell efter modell. Stadig nye forbedringer

og forandringer, han gav aldri op selv om Nansen og Sverdrup

hadde aldri så meget nytt de vilde putte inn i skuta. Uten

landske polareksperter hadde sagt at Nansens idé med «Fram»

ikke var noe nytt. Han støttet sig til de sørgelige erfaringene

tidligere ekspedisjoner hadde gjort. Ja, dette trekløveret gjorde

mer, de ikke bare visste at skuta måtte ha denne formen, men

de lot den også planlegge, tegne og bygge. Colin Archer hadde

også skrevet i «Norsk Tidsskrift for Søvæsen» 1 892:

— Når man erindrer, hvad der så å si er grunntanken

i den av dr. Nansen fattede plan for sin nordpolferd

vil man lettelig innse, at et skib som skal bygges med ute

lukkende hensiktsmessighet for øiemedet, må i vesentlige

henseender være forskjellig fra ethvert annet hittil kjent

skib. — — Ved skibets konstruksjon blir det fortrinsvis å

ta det dobbelte hensyn (1) at skrogets form blir sådan at

det kommer til å fremby en så lite sårlig skive som mulig

for isens angrep, og (2) at det i konstruktiv henseende blir

bygget så solid at det vil være i stand til å motstå det

størst mulige trykk utenfra i hvilken som helst retning.

Slik blev også skuta bygget, mindre beregnet på hastighet

og seilas og skjønnhet enn å danne et sikkert og varmt til

holdssted, et vern for polarnatten under driften i isen.

Nansen hadde først tenkt sig en skute på 170 register

tonn, men «Fram» blev en god del større — 402 register

tonn brutto og 307 tonns netto drektighet. Kort måtte også

skuta være for å kunne sno sig raskest mulig i isen. Bære

evnen måtte være størst mulig, derfor blev «Fram» bygget

så brei — bredden blev henimot en tredjedel av lengden.

Skibssidene blev gjort mest mulig glatte, og ellers fikk skroget

runde, fyldige former: baug, akterende, kjøl — alt blev av