Page 136

- Sterk som den norske granitten

på, var av solid eik, lagret i 30 år. Mellemdekksbj eikene

blev satt et stykke under vannlinjen, hvor trykket under

isskruingene vilde bli sterkest. I akterrummet måtte dette

bjelkelaget løftes litt for å gi plass til maskinen. Av denne

grunn blev det øverste dekket akterut noe høiere enn hoved

dekket, og skuta fikk en poop eller et halvdekk. Under dette

fikk kahyttene for deltagerne og byssa sin plass. Kjølen blev

gjort av to svære stokker amerikansk alm, 35 cm på hver

kant. Skroget fikk en slik form at et tverrsnitt midtskibs

sterkt minner om en overskåret, halv kokosnøtt. Nansen

prøvet ved eksperimenter å bestemme isens friksjon mot tre.

Efterpå beregnet han skibets styrke og tok hensyn til sidenes

vinkel med vannflaten. Han kom da til det resultat at styr

ken skulde være flerdobbelt tilstrekkelig for å motstå det

trykket som var nødvendig for å løfte skibet. Det slo da

også til i praksis.

«Fram»s viktigste dimensjoner er: lengde i kjølen 31 me

ter, lengde i vannlinjen 34.5 meter, lengde over stevnene ved

dekket 39 meter, bredde i vannlinjen uten ishud 10.4 me

ter, største bredde uten ishud 1 1 meter, høide i risset (rummet)

5.25 meter, dyptgående med lett last 3.75 meter, deplacement

med lett last 530 tonn, deplacement med 4.75 meters dypt

gående 800 tonn — skuta hadde da et fribord av omlag

1 meter. Skroget var med fylte kjeler beregnet til å veie

omlag 420 tonn, og med 800 tonns deplacement skulde

det således være en bæreevne tilovers for kull og annen

last på 380 tonn. Foruten proviant til en fem års tur kunde

«Fram» føre kull nok til fire måneders gang med full fart

i maskinen.

Riggen blev gjort enkel og sterk. Seilene var også lette å

håndtere fra dekk — en måtte ta hensyn til det lille mann

skapet en hadde ombord. Sverdrup foreslo derfor at skuta