Page 18

- Konservatoren legger store planer — og møter sterk motstand

på at «Fram» vilde greie polarisen, når skuta først hadde gitt

sig denne umedgjørlige materien i vold. En annen ekspert,

Sir George Nares, sa, at skulde en navigere skikkelig i isen,

måtte en holde sig til kysten, og snakket om å sikre sig en

retrettlinje. Men det var altså her Nansen tok op det nye å

gi sig isen frivillig i vold og kaste alle broer av — akkurat

slik han hadde gjort det i 1888 da han strøk over Grønlands

innlandsis. Nansen viste en fullstendig forakt for dette prin

sippet, sa Sir George. Han mente også at når skibet først er

frosset inne i polarisen, så spiller ikke formen på skuta noen

som helst rolle. Sir George var hjertelig uenig med Nansen i

nærsagt alt undtagen dette at det var viktigere å drive viden

skapelige studier og undersøkelser enn å lete efter selve Polen.

Sir Allen Young trodde at der var land på alle kanter rundt

selve Polen. Alvorlige skruinger vilde gjøre kål på skuta

hvad den enn var bygget av. Selv botanikerne snakket med

fagkunnskap om «Fram »s konstruksjon. Botanikeren, den kjente

arktiske reisende Sir Joseph Hooker, sa blandt annet at «Fram»s

linjer kunde bli nyttige, så lenge hun lå på rett kjøl eller i is

som ikke har noen høide over vannlinjen. Men mellem flak og

isfjell, eller når hun fikk trykk langsefter, vilde de ikke være

av minste betydning. Han vilde ikke direkte si at planen var

ugjennemførlig, men han vilde også i sannhet si, at et slikt

foretagendes hell ikke rettferdiggjorde at verdifulle liv settes

i fare for å opna det.

Det blev et langvarig møte i «The Royal Geographical

Society» hin 14. november 1 892 da den unge Fridtjof Nansen

la frem sin plan for ekspertene i forsamlingen. Nansen smilte

sikkert for sig selv av alle innvendingene. Efterat han selv

hadde holdt sitt vel underbyggede foredrag «Hvordan kan

man krysse Nordpolarstrøkene ?» og polarekspertene hadde

sagt sin mening, fikk Nansen selv ordet til gjenmæle — langt