Page 150

- Der aldri ennu kjøl har flytt...

søkelser og annen videnskap. Foruten opdagelsen av en rekke

øier påviste Nansen at Polhavet er et dyphav, og strøm

men viste sig å gå i den retningen som han hadde hevdet

før starten. Denne strømmen blev av sakkyndige ved hjem

komsten foreslått kalt Nansenstrømmen, et navn som ikke

kan sees optatt på karter og i litteraturen, men som absolutt

burde slåes fast som navn for all eftertid.

Torsdag den 13. desember 1894 holdt folkene ombord

større fest for skuta som da hadde vært lengst mot nord

av alle skuter, på 82 grader og 30 minutter nordlig bredde,

senere nådde «Fram» som kjent helt op til 85 grader og

57 minutter. Det var ikke måte på hvad det blev servert.

Hør bare: Avkokt makrell, persillesmør, svinekoteletter og

franske erter, norske markjordbær med ris og melk, krone

maltekstrakt, kaffe, ferskt brød og rosinkake. Stor konsert,

konfekt og syltede pærer og endelig en rykende kirsebær

bolle med litt druesprit i. Det blev en masse taler med

hjertelige ord for skuta, for ferden, for Archer. I en tale sa

Nansen at «Fram» er ikke alene den nordligste skute på

kloden nå, men hun har allerede gjennemfart store ukjente

strøk, mange grader nord for det som hittil er nådd i dette

hav på denne side av polen. Og forhåpentlig stanser hun ikke

her — bak fremtidens tåker ligger ennu mange seire gjemt,

som vil demre frem én efter én når tiden kommer. —

Sannelig, vi har all grunn til å være tilfreds med «Fram»

og med vår ferd hittil. Jeg tror vi blir i stand til å bringe

Norge noe tilbake for den tro, den tillit og de penger hun

ofret på oss.

Nansen glemte heller ikke forgjengerne — på deres er

faringer bygget han sin plan op. «I denne skuta har vi søkt

å samle fruktene av alle forgjengernes erfaringer.» Og det

hele endte med en varmhjertet skål for skuta, deres hjem