Page 19

- Konservatoren legger store planer — og møter sterk motstand

ut på kvelden. Han takket for kritikken og opposisjonen fra

en slik forsamling av eminente forskere^ men på den annen

side vilde han også gjerne få si, at han neppe kunde få et

bedre puff enn denne kritikken hadde gitt ham. Kritikken

hadde nemlig ikke overbevist ham om at hans teori om

strømmen eller ekspedisjonen i det hele tatt var feilaktig. Så

la han uforferdet i vei overfor hver enkelt som hadde hatt

noe å innvende. Det hadde vært nevnt, at et skib ikke vilde

bli løftet av isen i vintertiden. Men dette var bevist ved

«Tegethoff»-ekspedisjonen, så den saken skulde være klar. Sir

George Nares hadde hevdet, at en polar-ekspedisjon alltid må ha

en retrettlinje klar. Men Nansen sa: Jeg er av den motsatte

meningen. Og han nevnte hvordan han på Grønlandsferden

noen år før hadde kastet alle broer av bak sig. Og det gikk

godt. Båtene var for tunge, sa en. Nansen mente nei. De var

bra — hvert til sitt formål. Nansen vilde møte land, og far

tøiet kunde bli knust. Ja, sa Nansen, skulde det hende at

vi blir knust mot land inne i Polhavet — jeg tror for resten

ikke vi finner land der — så tar vi båtene fatt og karer oss

frem. Ingen satte Nansen fast — han hadde svar på alt.

Fra Amerika fikk Nansen også høre advarende og lite

opbyggelige ord. General Greely, som ledet den ulykkelige

Greely-ekspedisjonen 1881 — 84, skrev en lite tiltalende ar

tikkel i tidsskriftet «The Forum», den ånder heller ikke

særlig av så megen erfaring og viten om de virkelige for

hold. Han hevder blandt annet, at av elleve meget kjente

og høitaktede polarfarere vil ikke Nansen finne to som går

god for det nye skibet og planen i det hele. Og han nevner

folk som: M’Clintock, Richards, Collinson, Nares, Markham,

Sir Allen Young og Leigh-Smith i England, Koldewey i Tysk

land, Payer i Østerrike og Nordenskiold i Sverige. Nansens

hasardiøse tanke om å la sig drive mer enn 2000 kvartmil i