Page 154

- Der aldri ennu kjøl har flytt...

senere lå de enda høiere mot nord, men da var været over

skyet så de kunde ikke få tatt sikre observasjoner. På ny

året 1896 bar det sørover igjen, de drev senere på året sør

over og nådde den 19. juli 83 grader og 14 minutter nordlig

bredde og 14 grader østlig lengde. Her tok de fatt på å

forsøke å få skuta løs av isen. Hadde de ikke kommet sig fri,

vilde driften ha fortsatt til Øst-Grønland. Midtsommers blev

«Fram» løftet regelmessig to ganger i døgnet, til dels så høit

at de kunde se under bunnen på skuta — over isen. Men det

knaket ikke engang i fartøiet, og mannskapet lot sig ikke for

styrre i nattesøvnen, selv når skruingen var på det verste.

«Fram» helte til siden når skuta blev skrudd op, men bare

ganske übetydelig — det meste var 8 grader.

I de voldsomste skruingene følte Nansen sig trygg selv

om han for sikkerhets skyld fikk utstyr og proviant, bikkjer

og dagbøker ut på isen. «En føler sig som små dverger i

kamp med rimturser,» sier han, «en må berge sig med list

og knep for å slippe løs av denne kjempeneven som sjelden

slipper hvad den engang har fått tak om. Og «Fram» er

farkosten, den sinnrike, som dvergene har tømret med all

sin kløkt for å opta jutulkampen. Ombord i denne farkosten

arbeider de som myrer, mens jutulen bare finner det umaken

verd å vende og vri litt på kroppen sin en gang imellem.

Men hver gang han vrir på sig, ser det ut som nøtteskallet

skulde knuses, begraves, forsvinne; men så sinnrikt har dver

gene laget sitt nøtteskall, at det stadig flyter ovenpå og snur

sig ut av favntaket.» — Det var jo blitt sagt da Nansen la frem

planen sin og fortalte om «Fram», at det var det samme hvil

ken form skuta fikk, isen vilde ta henne og knuse henne.

Nansen sier selv ombord i skuta like efter en fæl skruing: «Si

så at det er av liten betydning hvad form skuta har! Hadde

«Fram» ikke hatt sin, hadde vi ikke sittet her nå.»