Page 158

- Der aldri ennu kjøl har flytt...

Det var verdige representanter for Ishavs-Norge «Fram»

karene støtte på oppe ved Spitsbergen. Ishavsskipper Botolfsen

og hans folk lå der med galeasen «Søstrene» av Tromsø på

selfangst. «Fram» stakk op langs siden av ishavsfolkene og

gav dem det glatte lag med kanonene. Gleden var over

strømmende, men snart skulde humøret settes en god del

streker ned. — Var Nansen og Johansen kommet hjem? —

Nei! Det gav et søkk i «Fram» -folkene, og bange anelser

steg op i deres tanker og sinn.

De gjorde sig fort klar med Spitsbergen efter å ha fått

landkjenning efter 1041 dagers forløp. Rett sørpå bar det

efterat de hadde gjort klart skib. Fire dager senere dukket

hjemlandets kyster op for alvor, og utpå natten den 20. august

stod «Fram» inn til det vesle handelsstedet Skjervøy — nord

for Tromsø. Der fikk de greie på at Nansen og Johansen

var vendt uskadt tilbake til Norge. Nå var alt lys og glede!

Hvordan så «Fram» ut efter disse årenes slitasje og herjing

i isen? Akkurat som da den reiste, forteller et øienvidne

som så den på Skjervøy havn. En del mer skitten, slitt og

værbitt, men ikke en flis var fjernet fra skuta i all skruingen.

Det eneste som manglet var petroleumsbåten som bare var

i veien over alt og som «Fram»-folkene gjorde kål på til slutt

og brukte til varemeier under sledene. Storbåtene «Grand»

og «Gravesen» lå på plass på galgene hvor de lå da «Fram»

gikk ut — det var da en ordensskute ! Under galgene hang

det også kjøtt og fisk. Det var bare den forskjellen at kjøttet

var av bjørn som folkene hadde skutt oppe i isen. Rundt på

dekket ruslet de skitne, lubne samojedhundene —

ker i tallet. Den ene av de to nedgangene til salongen hadde

folkene stengt for å få bedre plass, blandt annet til biblio

teket, hvor doktor Blessing har residert. Bibliotekets hyller

er riktignok tømt på veien hjem i sjøgangen. Orgelet står på