Page 161

- Der aldri ennu kjøl har flytt...

De tause dager gikk,

og bak det rullet tåkeslør:

Men stevnen brøt en vei,

som aldri kjentes før.

Hurra, hurra, hurra!

De tapre gutter stevnet fram

tross isens kast og bånd

med kjekk, frimodig ånd.

Da hørtes der en dag

en klang, som gikk all verden om,

at «Fram» det norske flagg

nå foran Nordkapp kom.

Hurra, hurra, hurra!

Velkommen, ja, velkommen vær,

du kjekke båt som bær’

vår heder verden om.

Det vrimlet av viser og sanger og taler og middager ned

over hele kysten. Et gammelt vers blev modernisert — til

egnet Nansen-komitéene land og strand rundt:

Det var tungt

å ise sig frem.

— Det blir verre

å spise sig hjem!

I stiftsstaden Trondheim blev «Fram»-folket blandt annet

hedret med en spesiell høitidelighet i Domkirken, hvor en

spilte Lindemans bryllupsmarsj som var komponert til Nan

sens bryllup. Bergen stod ikke på noen måte efter Trond

heim — der holdt ingen ringere enn Christian Michelsen

velkomsttalen og nevnte hvordan dåden var til ære for polar

farerne selv og deres videnskap, men først og sist har den

gitt Norges navn heder og rang blandt folkene. «Eders hjem

komst til fedrelandet vil bli et stort og mektig samlingens

tegn, og Eders tog gjennem landet et jublende triumftog.