Page 170

- Der aldri ennu kjøl har flytt...

gjennem årrekker av Nansen selv og andre eksperter og sendt

ut i seks svære bind i årene 1900 — 1906, et standardverk

for all polarforskning: The Norwegian North Polar Expedition

1893—1896.

Et av de viktigste videnskapelige resultater var Nansens

påvisning av hovedstrømmen som går over Polhavet fra øst

mot vest — fra De Nysibiriske øyene, nord for Frans Josef

land og Spitsbergen mot Grønlands østkyst. Ferden bekreftet

altså professor Mohns og Nansens teori om denne strømmen

som hadde ført «Jeanette»-tingene tvers over hele Polhavet,

og som også bragte «Fram» over det samme havet. I hoved

trekkene fulgte den russiske ekspedisjonen ombord i dam

peren «Sedov» (delvis bygget med isgang for øie) den samme

veien som «Fram» tok under sin drift. «Sedov», som rik

tignok ufrivillig kom inn i driften (september 1937), nådde

til og med en høiere breddegrad enn «Fram», — nemlig

85 gr., 39 min. og 9 sek. på 122 gr. og 5. min. østlig lengde.

Tre ganger krysset «Sedov» «Fram»s rute og kom ut i

åpent hav i slutten av januar 1940 efter vel to års drift.

«Fram»s største høide var 85 gr. og 35 min. Nansen og Johan

sen nådde 86 gr. og 14 min. i drivisen. «Sedov» tilbakela

2750 sjømil og var utsatt for 153 isskruinger underveis.

Ekspedisjonen kunde bekrefte Nansens observasjoner om dyp

havet og andre iakttagelser.

Og sist, men ikke minst, hadde «Fram» bevist at en skute,

bygget spesielt for formålet å drive over hele Polhavet, var

blitt en suksess. Ikke en flis var ute av skuta under all den

skruingen hun var utsatt for, like hel vendte hun tilbake

med proviant for tre års ny drift om det skulde være, og

kull i baksene ! Alle svartseeres negativisme var gjort ynkelig

til skamme. Eventyrskibet hadde maktet opgaven, takket være

triumviratet Colin Archer, Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup.