Page 171

- Til nytt land

Til nytt land

Velkommen hjem! For annen gang velkommen,

du kjekke seiler fra din ledingsferd

mot Nordishavets panserklcedde hær,

mot isens fylkinger på alle kanter!

Forgjeves tørnet de mot dine. spanter.

Du gren og hilste dem : Mitt navn er «Fram» !

Hold op ! Det går ikke på denne visen !

Kan ikke ilden knekke mig, så skam,

om jeg vil bøie mig for skarve isen.

Velkommen hjem, du fører for dem alle!

Ditt raske blikk, din kolde, klare ro,

ditt lune lynne gav dig førerkaldet.

Og som du står der, fri for brask og bram,

så kold, så likesæl for lettkjøpt ære —

det beste i vår folkeånd så være —

vi hilser dig:

Velkommen hjem igjen, Kaptein på «Fram»!

(Av Theodor Casparis prolog ved festfore

stillingen på Nationaltheatret.)

Fram»

var og

ikke

mer dyst

enn såvidt

vendt

fra kom

sin første

alvorlige

farlige

med isen,

førhjem

Nansen

om

bord til Sverdrup en vakker dag og spurte om han hadde

lyst på en ny ferd ledet helt av ham selv. Det var ikke

nei i Sverdmps munn. Konsul Axel Heiberg og bryggeri

eierne Amund og Ellef Ringnes tilbød sig å være redere, og

make til medgjørlige redere har verden vel aldri oplevet.

Otto Sverdrup kunde seile og reise akkurat hvor han vilde,

bare han fikk utrettet noe. Og Sverdrup var mann for

sin hatt og sin skute. Det utstrålte den samme følelsen av

übeskrivelig soliditet og trygghet fra ham som fra «Fram»,