Page 21

- Konservatoren legger store planer — og møter sterk motstand

ufeilbarlige mening om skuta. En av dem Nansen stod i

brevveksling med, var den erfarne ishavsskipper Hans Christian

Johannessen på Tromsø, som førte den vesle flodbåten «Lena»

langs Sibir-kysten og viste Nordenskiolds «Vega» veien om

trent halvveis på den lange ferden den berømte svensken

foretok. Nansen vilde gjerne hatt Johannessen med på ferden

sin, men det passet ikke slik for Johannessen den gangen. I

et brev, som Nansen skrev til Johannessen i 1892 og som

nå Nansenfondet har kjøpt av enken efter ishavsskipperen,

finner vi blandt annet Nansens utvetydige mening om de lærde

herrer i det kgl. engelske geografiske selskap. Han skriver:

— Som De muligens av avisene har sett, har jeg nettop

vært over i London og har slåss med de engelske admiraler

og polarreisende, de fleste av dem var imot mig og kom

med de mest narraktige innvendinger, jeg behøver neppe si

Dem, at jeg gir mere for Deres mangeårige erfaringer og for

Deres uttalelser enn for alle disse gamle stabeisers meninger

tilsammen. Hvad et par av dem mener er ikke i mine øine

verd en pipe tobakk, særlig er Nares i mine øine lik null.

Nansen hadde sin trofaste venn og støtte Otto Sverdrup,

han visste hvad der skulde til for å få en brukbar skute som

kunde tåle en trykk eller to, Nansen fikk støtte av professor

Mohn, og andre hjelpere manglet det heller ikke på. Og så

var det mannen som skulde bygge skuta. Den måtte tømres

hard og sikker som selveste den norske granitten. I om lag

30 år hadde en norsk båtbygger av skotsk oprinnelse drevet

med båtbygging nede i Larvik, han hadde vist nye veier i

båtkonstruksjonene, vært vågelig akkurat slik som Nansen.

De to var en alen av ett og samme stykke. Colin Archer

måtte Nansen få til å bygge den navngjetne skuta, vidunder

skibet som skulde trosse polarhavets vetter og all den umulige

isen der oppe, han og ingen annen.

2 — Arnesen: Fram.