Page 180

- Til nytt land

Ut i oktober så de solen for siste gang det året — nå

gikk de inn til høststormene, vinteren og mørket. Nå skulde

nervene prøves, og et annet spørsmål dukket op: Hadde de

skaffet den best mulige havnen til skuta? ««Fram» lå der

bomsterk og trossig,» sier Sverdrup, «som et lite eventyrhus

midt i svarte polarnatten.» Det var lyst og lunt innen borde,

og arbeidet gikk med liv og lyst fra morgen til kveld. Helt

til midten av november hadde folkene foretatt små ekspe

disjoner, kortere og kortere for hver gang, men så gikk de

fullstendig i hi og tok for alvor fatt på vinterlivet utenbords

og innenbords. «Fram» var likefrem blitt en stor arbeids

anstalt for håndverk og industri, og alle hadde sitt å ta sig

av: Det var teltene som skulde sømfares, kajakkene efter

sees, masser av blikkslager- og snekkerarbeide, urene måtte

gå tipptopp — det var de tusen ting. Og av og til holdt

folkene fest som bare de karene kunde prestere. Selvsagt

var julekvelden midtpunktet i folkenes festglede —da lyste

«Fram» som en brud, renvasket fra gulv til tak, med blank

pussede lamper, med vimpler og flagg og dempet lys fra

japanesiske skjermer. Alt det beste skuta og Lindstrom for

mådde på bord og i beger. Skibets læge, dr. Johan Svendsen,

hadde laget avis: «Den Venligsindede», hvor alle og enhver

fikk sitt pass påskrevet. Juleturingen varte helt til tredje nytt

årsdag, og så var det på med strieskjorta og havrelefsa igjen, med

arbeide i begge salongene og på mellemdekk, hvor det kunde

være 1 8 grader, ja, de siste vintrene op til 27 kuldegrader!

Det kan nevnes at «Fram» også er besunget på eskimoisk.

En av de eskimoene som folkene traff på under sitt første

vinterophold der vest, sang en sang om «Umiarsua Pram», og

«Nalagak Smerdrup» fikk også sin strofe. Det var en vill sang

prestasjon, som moret «Fram»-folkene til å begynne med,

men da eskimoen hadde arbeidet sig op i ren ekstase, blev sjø-