Page 182

- Til nytt land

Høsten 1899 døde fyrbøter Ove Braskerud, en tildragelse

som også satte sinnene i svingninger.

Sverdrup tenkte sig nordpå, men skuta måtte ta veien

sørpå i stedet. Isen stengte som besatt, men de kom da op

i svære hvalrossmengder, og jakten gikk sin glade gang da

Stoltz kom styrtende op på dekk i all sjauen og ropte sitt

illevarslende: -— Brand i maskinrummet! Da blev det liv i

leiren. Hvalrossen fikk skjøtte sig selv — alt mannskap på

dekk, alt materiell til slukningen blev mobilisert. En para

finlampe hadde eksplodert, og oljen fløt brennende ut over

hele dørken. Det skulde se nydelig ut om «Fram» gikk op

i luer — dette deres sikre vern og lune hjem. Men heldig

yis fikk de herredømme over ilden. Skuta rullet som besatt,

og alt måtte surres. Like før folkene skulde spise, fikk de

en ordentlig overhaling. Spisebordet kappseiste så grundig,

at da de kom ned, lå det på ryggen med alle fire bena

rett i været. At maten fremdeles skulde stå på bordet var

for meget forlangt. Den hadde slått sig ned hvor best den

kunde komme til, rundt omkring i salongen, mens kopper

og tallerkener sklidde omkapp fra babord til styrbord og til

bake igjen.

Om de slapp heldig fra branden — den første i rekken —

så skulde den andre bli farligere. Det var søndag 27. mai

1900 brand nummer 2 brøt løs. Det tok fyr i det store

skibsteltet, flammene hvislet illevarslende opover stormasten

og åt sig med en rasende fart nedover til en haug tynne,

knusktørre bord og til femten-seksten parafinerte kajakker

under teltet. En jerntank med 200 liter sprit stod midt

inne i ildhavet. Om den tok fyr! Heldigvis holdt den stand,

men fortinningen på yttersiden av tanken smeltet. Til alt

hell var det nok av vann langs skuta. Folkene fløi hit og

dit med vasspøser og øste på ildhavet, rappe sjauet de frem