Page 186

- Til nytt land

sommeren. «Fram» stanget gjennem isbeltene, det så ut til

å skulle gå. Skuta slapp gjennem Cardiganstredet, men strøm

og storm drev fartøiet frem og tilbake. Omsider slaknet isen,

og med full fyr under kjelen måtte «Fram» trekke sig til

bake og søke vinterhavn i Gåsefjorden. Men heldigvis hadde

folkene ombord mer enn nok av alskens arbeide å henge

hendene i. Vinteren gikk som en røik. De svære øiene i

vest: Ellef Ringnes land, Amund Ringnes land og Isachsens

land blev bereist og kartlagt. Også annet land blev kart

lagt — et sted fant folkene til og med kull-leier. Selv var

chefen ute på en langferd på 1550 kilometer nordover til

Greelyfjorden sammen med Sch ei. Polarulv, bjørn og moskus

dyrvar det masser av på disse stedene, så en skulde ikke trenge

å sulte. På turen nådde Sverdrup helt op til 81 grader og

40 minutter, til Lands’ Lock, ekspedisjonens nordligste punkt.

Blandt de betydningsfulleste resultatene kan en nevne

Isachsens og hans kameraters opdagelser og kartlegginger

av traktene omkring Hayes fjord og dens tre armer: Jøkel

fjorden, Beitstadfjorden og Nordfjord — henholdsvis 52, 40

og 50 kilometer lange. I store deler av landet var det ut

preget alpenatur med fjelltopper på op til 1700 meter for

uten en masse breer. Studerer en Sverd rups karter, vil en

finne at han har satt en masse norske navn på lokalitetene:

Ringnes’ene har fått sine navn plantet på kartet, Heiberg

også, Colin Archer har fått en halvøy, Framfjorden heter en

av de mange fjordene, Mount Kølapålsen er av de mere

muntre navnene, likeledes Møkkafjorden, Helvetes-porten for

teller om adskillig strev og fare.

Nå fikk de se til å komme sig ut og hjem efter den

tredje overvintringen. Inne i Gåsefjorden lå isen en meter

tykk ut i juni. Innerst i bukta var det blitt såpass vann at

«Fram» kunde svaie fritt. Kanskje det lot sig gjøre likevel?