Page 187

- Til nytt land

Sommer på dekk.

«Fram» var sjøklar i en håndvending, den lå der og nappet

i fortøiningene, akkurat som om den vilde minne om at nå

kunde det være på tide å vende stevnen hjem mot gamle

Norge, hvor en sikkert ventet folkene hjem til høsten. Men

skuta rykket så besindig, så forsiktig, den var vant til å vente

og tåle, skriver Sverdrup. Det blev et slit og en baling med

isen, bare noen kvartmil unda vinket det åpne havet, men

plutselig satte en hard nordenvind inn og pakket isen tett

sammen igjen. Der lå de. Og folkene som hadde slitt i tre

uker med miner og saging for å komme løs, og hjem! —

Hjemme vilde de bli redde for «Fram» -folkene og kanskje

sende undsetningsekspedisjon. Det plaget dem. Og hvad visste

de da noe om de vilde slippe ut året efter? Det så ut til å

være et ordentlig hull de var dumpet op i.