Page 193

- Lengst mot sør

Lengst mot sør

eftersigden

«Fram»-ferd,

men syv

så greide

Flhalvt

ram» år

holdt

i roannen

på Horten

i omkring

og et

den det ikke lenger. Egentlig hadde Fridtjof Nansen selv

tenkt sig ut på en ny ferd, og denne gangen mot sør, men

det blev ingenting av det fordi han blev optatt av andre

gjøremål. Denne gang var det Nordvestpassasjens opdager,

Roald Amundsen, som skulde bruke skuta til en ferd så vid

spurt som noen. Nordpolen hadde jo stått i hodet på så mange

forskere gjennem århundrene, Roald Amundsen hadde nok

selv drømt om den ferden mangen en god gang. Men så kom

amerikaneren, ingeniør (senere admiral) Robert E. Peary, ham

i forkjøpet i og med erobringen av Nordpolen 6. april 1909.

Der gikk Amundsens strålende planer i vasken. Han fikk

finne på noe annet i stedet. Hvorfor ikke Sydpolen?

Som sagt så gjort. Der hadde også andre vært ute før,

ikke minst nordmennene, folk som Carsten Bprchgrevink som

var den første til å sette sin fot på Antarktis’ fastland sam

men med kaptein Leonard Kristensen (januar 1895). Borch

grevink var forresten også den første som gjorde et frem

støt innover i Sydpollandet, selv om det var en kortere tur.

Amundsen hadde i 1897-98 ligget i de antarktiske strøk som

styrmann på belgieren Adrien de Gerlaches fartøi «Belgica»,