Page 211

- Lengst mot sør

sig mer eller mindre tett helt ned til 75de graden — den

siste delen var til og med stor drivis. Siden blev det en

del spredte strimler og isfjell.

Endelig hadde «Fram» Barrieren i sikte. Det var natten

til den 9. januar. Ingen av folkene i land var å se. Kaptein

Gjertsen gikk derfor på ski fra «Fram». Den 1 1. januar kom

han tilbake sammen med løitnant Prestrud, Hjalmar Johan

sen og Stubberud. Åtte dager senere satte en sydvestkuling

isen ut slik at «Fram» kunde komme sig helt til 78 gra

der og 35 minutter.

Men den 25. blev det kuling av vest, så «Fram» drev ut

igjen, og først utpå eftermiddagen to dager senere kunde

skuta bane sig vei innover gjennem en masse is. «Fram»

nådde da enda 4 min. lenger sør, eller nesten til Framheim.

Et stort norsk orlogsflagg vaiet da inne på Barrieren, Syd

polspartiet måtte være kommet tilbake ! Kaptein Nilsen blåste

i sirenen. Like efter kom åtte mann settende i strak karriere

nedover mot skuta. Førstemann ombord var Amundsen selv.

Kaptein Nilsen var så skråsikker på at de hadde nådd målet,,

at han ikke engang spurte om det. Først efterat de hadde

snakket om allverdens andre ting, spurte Nilsen:

— Ja, De har naturligvis vært på Sydpolen?

Det tok bare noen dager å få ombord alle bikkjene (39 styk

ker), resten av provianten og utstyret. Hadde ikke isen gått

op noen dager før, vilde det ha tatt flere uker å få lastet

inn alt sammen. Klokken 20.30 den 30. januar 1912 tok

«Fram» inn fortøiningene i tett tåke, og folkene viftet et

siste farvel til den mektige Barrieren med en takk for sig.

«Fram» smatt fort gjennem pakkisen på ca. 75 grader.

Men det gikk smått senere, bare to mil i ettmålet. Det er

ikke fritt for at folkene synes det går utrolig smått, «de

siste fire dagene,» sier Nilsen etsteds i dagboken, «har vi til