Page 212

- Lengst mot sør

bakelagt en distanse som før vilde ha vært liten på en dag.

Kuling av nordavind hører snart sagt til dagens orden».

Men til gjengjeld hadde Amundsen og de andre masser av

arbeide — telegrammene skulde skrives, foredraget kompo

neres og renskrives o. s. v. Efter fem ukers kamp med vær

og vind var de fremme i Hobart på Tasmania. Ankeret tok

bunnen der den 7. mars. Amundsen gikk først i land, ingen

andre måtte gå i land før alle telegrammene var undagjort.

Ingen fikk lov til å fortelle journalister eller andre noe om

ferden, det var jo ganske store økonomiske interesser knyttet

til beretningene. Hobart fikk også greie på hvilke celebre

gjester de hadde liggende på havnen først da telegrammene

fra London hadde fortalt det. På Hobarts havn lå «Fram» i

1 3 dager. Det gikk nokså smått på veien til Syd-Amerika,

og først den 23. mai ankret skuta op på reden i Buenos Aires.

Siden «Fram» hadde forlatt Oslo den 7. juni 1910 hadde

skuta vært jorden rundt to og en halv gang. Den tilbake

lagte distanse var ca. 54400 nautiske mil. På to-års dagen

for ekspedisjonens start fra Norge reiste alle mann hjem, und

tagen Amundsen og kaptein Nilsen. Amundsen blev i SydAmerika, hvor han satt i. palmenes ly og skrev verket om

Sydpolens erobring.

Roald Amundsen hadde ikke gitt op Nordpolsferden. Han

vilde ta med den polen også. Hans neste plan gjaldt derfor

den ferden, og «Fram» skulde få gå gjennem Panamakanalen

som et av de første fartøiene for å slippe den lange og be

sværlige veien rundt Kapp Horn. «Fram» gikk fra Buenos

Aires den 14. august 1913 og kom til Colon ved innløpet

til Panamakanalen den 3. oktober samme år. Fra denne dato

til den 16. desember 1913 lå skuta til ankers i Colon for å

vente på å slippe gjennem Panamakanalen, men det var ikke

mulig å få noen sikker beskjed om dette. Kaptein Thv. Nilsen