Page 215

- Lengst mot sør

satt og alt inventar bragt i land. Det var råtskader over hele

overskibet, den indre og ytre klædning plus bjelker og dekk

var angrepet, uttalte den mer omfattende Veritasbesiktigelse

som fant sted noe senere på høsten. En anbefalte å fjerne

to—tre plankeganger under ishudens overkant. Kommisjonen

mente forøvrig at skuta nok skulde bli bra efter denne

reparasjonen. Arbeidet blev beregnet til 100 000 kroner og

vilde ta ett år. Oprinnelig hadde Amundsen tenkt å få skibet

ferdig til avgang i mars 1915, men hele ekspedisjonen måtte

altså på grunn av krigen og skibets elendige forfatning ut

settes på übestemt tid. En midlertidig reparasjon til 13400

kroner med et årlig vedlikehold på 2000 kroner blev det

ingenting av. Selv et bølgeblikktak til 3600 kroner hadde en

ikke råd til. «Fram» blev slept ut til sin bøie som en annen

lekter, og der blev satt op et skilt med påskriften «Adgang

forbudt».

«Fram» gikk sin fornedrelse og undergang i møte, den

stolte skuta som hadde vært lengst nord og lengst sør av

alle skib i den vide, vide verden. «Fram» blev dokksatt og

stoffet fra tid til annen, men noen konservering var det

ikke på noen måte. Skutas skjebne blev drøftet nå og da,

hele nasjonen var i kok når det var tale om å la den gå

på skraphaugen, men merkelig nok var det ingen som vilde

ofre noe synderlig for å hindre ødeleggelsen og utslettelsen.

En professor gikk til og med så vidt som å uttale at en burde

helle skibet fullt av tjære og tende bål på det en St.Hans

kveld ute på Oslofjorden. Tenke sig make til helligbrøde!

Heldigvis kom saken til slutt i den rette gjenge og i gode

menns hender.